Mye tyder på at offentliggjøring av skolens resultater, rangering og konkurranse mellom skoler vil prege utdanningspolitikken i Norge framover. Trist, fordi internasjonalt anerkjente forskere som John Hattie, Andy Hargreaves, Dennis Shirley, Pasi Sahlberg med flere viser at offentliggjøring, rangering og konkurranse ikke øker elevenes læring.
Einar Øverbye, professor i statsvitenskap ved HiOA, viser til at offentliggjøring av skolens resultater fort forårsaker en uønsket og uetisk utvikling av det opprinnelige formålet – å gi myndighetene innsyn i og reell kunnskap om tilstanden i skolen. Utviklingen som Øverbye viser til, betegnes som «gaming the system». Offentliggjøring av resultater og rangering skaper et kynisk forhold til måleindikatorene. “Gaming the system” gir seg utslag gjennom triksing i gjennomføring av målinger, og perverseringer i bruk av resultatene.
Jeg ser tydelige spor av det kyniske «gaming the system» i det norske evalueringssystemet, og vil oppfordre myndighetene til å rydde opp i sitt tvetydige formål med undersøkelser, inklusive de nasjonale prøvene.
På OECD’s konferanse «Synergies for Better Learning», som nylig ble avholdt i Oslo, presenterte Gordon Donaldson, professor ved universitetet i Glasgow, ti forventninger som han mener myndighetene må kvittere ut før undersøkelser i utdanningssystemet gjennomføres.
- Det er en overordnet, helhetlig strategi for evalueringen og vurderingen
- Formålet med, og de forventede resultatene av målingen er avklart
- Undersøkelsene vurderer hele læringsaspektet, ikke bare det som er lett å måle
- Undersøkelsene bruker en rekke ulike innfallsvinkler som fører til et nyansert resultatgrunnlag
- Undersøkelsene kvalitetssikres gjennom forutgående ekspertvurdering og faglig refleksjon
- Resultatene på undersøkelsene leder ikke mot åpenbare feilslutninger
- Evalueringskompetansen sikrer at undersøkelsene gjennomføres på en forsvarlig måte
- Oppfølgingstiltakene forsterker elevenes læring – formativt og summativt
- Læreren gis en sentral rolle i oppfølgingstiltakene
- Resultatene formidles ærlig og oppriktig, og settes inn i sin kontekst
Utdanning er det offentliges viktigste ansvarsområde, og lærerprofesjonens arbeid skal være etterrettelig og innsyn er legitimt. Derfor må lokale og nasjonale myndigheter har en god innsynspraksis. Det sikres ved å bruke Gordon Donaldson ti sjekkpunkter for evaluering og vurdering.
Nasjonal og internasjonal klasseromsforskning påviser at robuste lærer – elev relasjoner, høye ambisjoner, klare læringsmål med konkrete kriterier for vurdering, presise tilbakemeldinger til eleven, presis tilbakemelding til læreren, elevens evne til å vurdere seg selv, elevens evne til å formidle til andre hva som er lært, og profesjonens evne til å utvikle et lærende fellesskap, har avgjørende betydning på elevenes læring. (Hattie, Robinson, Hargreaves, Shirley, Wiliam, Stobart, Klette, Imsen, Møller, Nordahl, Ogden mfl.)
Canadiske elever i provinsen Alberta kom i en undersøkelse nylig med sine innspill på hva som gir dem høy motivasjon for læring. De ønsker i sin skolehverdag å få løse reelle problemer, få bruke kunnskapen sin i meningsfulle sammenhenger, kunne gjøre en forskjell i verden, bli respektert, erfare hvordan fagområder henger sammen, lære av og med hverandre og i interaksjon med nærmiljøet, ha tilgang til ekstern faglig ekspertise, få mer tid til dialog og samtale med hverandre, ha personlig tilknytning til lærer, jobbe med oppgaver knyttet til det virkelige liv, ha anledning til hyppig elevsamarbeid, få mulighet til å velge mellom ulike typer arbeidsoppgaver og vurderingsformer, og få utfordringer som passer til sine interesser og utviklingsnivåer.
Dette er det lærerprofesjonen vil bruke sitt engasjement og kompetanse på – det som ikke leder til «gaming the system», men har avgjørende betydning på elevenes læring.
