NYTTÅRSFORVENTNINGER
Statsministerens tale til folket på nyttårsaften inneholdt mange gode ambisjoner på vegne av ulike grupper i samfunnet. Ikke minst ble utdanningssektoren omtalt med stor styrke. Solberg har, etter min mening, helt rett når hun sier at kunnskap vil bli framtidens garanti for utvikling og vekst. Olje og gass-ressursene vil nok fortsatt være tilgjengelige i mange år enda, men behovet for styrke utdanningsperspektivet blir ikke mindre viktig av den grunn.
VIDEREUTDANNING
Hun sa i sin tale at det er et faktum at norske elever scorer for lavt i matematikk og naturfag, og at regjeringen gjennom å styrke lærernes etter- og videreutdanning, ønsker å bidra til å endre dette.
Jeg tviler egentlig ikke på regjeringens ambisjoner, men det gjenstår å se hvordan den skal greie å sikre denne satsingen ute i alle landets kommuner. Slik situasjonen er i dag, har kommunene stor handlefrihet i å forvalte sin egen lokale økonomi, innenfor rammen av de midlene de får tildelt gjennom statsbudsjettet.
Denne handlefriheten kan resultere i svært ulike prioriteringer rundt om i landet, og i verste fall føre til at lærere ikke får muligheten å delta i et framtidig videreutdanningsprogram. Det er dessverre et faktum at svært mange kommuner, på bakgrunn av dårlig økonomi, allerede i dag, ikke prioriterer å følge opp den eksisterende videreutdanningsstrategien, ikke iverksetter sentralt avtalt veiledning av nyutdannede, eller har tilstrekkelig fokus på tidlig innsats i skolen. Dette er bekymringsfullt, og heller ikke tråd med regjeringens ambisjoner, slik jeg ser det.
Jeg håper tilbudet om videreutdanning blir en realitet, og at det blir et reellt tilbud til alle, uavhengig av hvilken kommune du bor i.
DRØMMELÆREREN
Det er selvfølgelig flott når alle elementer er på plass i møtet mellom lærer og elev, og klart motiverende når lærerens fagkunnskap og personlige egenskaper stemmer overens i læringsarbeidet.
At elever opplever å bli tatt på alvor og blir respektert for den de er, blir involvert i metoder og tiltak og får god veiledning i læringsprosessen, er avgjørende basiskvaliteter i opplæringen.
Det er viktig å arbeide for at alle elever skal få oppleve læreren som en støtte i sin kunnskapsutvikling. Jeg har likevel lyst til å påpeke at kvaliteter som gjør læreren til «drømmelæreren» inneholder mange faktorer som ikke nødvendigvis blir bedre gjennom videreutdanning i matematikk eller naturfag.
Lærernes muligheter til å hjelpe elever og studenter med individuell dialog og veiledning er avhengig av tid med den enkelte, tid som i dag stadig reduseres og istedet brukes til rapporter og dokumentasjon på resultater .
Det er et faktum at samfunnsutviklingen stadig er i endring. For bare et par generasjoner siden opptrådte elevene i stor grad kollektivt i møte med læreren, og mange skoler hadde til dels godt med ressurser til klassedeling og ekstratiltak til beste for elevene.
I dagens skole er elevene i mye større grad preget av et individuelt fokus, som stadig krever mer av læreren. Dette burde ha ført til at det ble satt inn ekstra ressurser for å kunne oppnå forventningene om en individuelt tilpasset undervisning. I stedet reduseres denne tiden kraftig i mange kommuner, og lærere blir avkrevd å bruke mye av sin tid på rapporter og analyser om elevenes utvikling, opptil flere ganger i året. Dette er et paradoks!
Lærere og ledere forventes å sikre kvalitet i utdanningen for den enkelte. For å kunne oppnå dette, må de gis tid og rom til å kunne utføre det samfunnsoppdraget de er satt til å forvalte. Dette er like viktig som videreutdanning i ulike fag, og kanskje den største flaskehalsen for god kvalitet på opplæringen, slik jeg ser det.
