At lærernes arbeidstidsavtale er bakgrunn for konflikt er ingen hemmelighet. Blant KS’ krav er at arbeidsåret til lærerne forlenges inntil 45 uker. Da kan man få gjennomført kompetanseheving når elevene ikke er på skolen, man slipper å sette inn vikar nå læreren er på kurs, og sparer dermed elevene for den belastningen vikarer utgjør på læringsmiljøet, mener KS.
Feil 1: KS har glemt å tenke over hvordan etter- og videreutdanning kan gjennomføres i løpet av sommerukene.
- For det første er det neppe tilstrekkelig med kompetanseheving på 6 uker for å gi læreren de minst 30 studiepoenga som kreves for å ha undervisningskompetanse i et fag. 30 studiepoeng tilsvarer et halvt års studium som fulltidsstudent.
- For det andre er det ikke kapasitet ved universitet og høgskoler for undervisning på denne tida. I juni er de vitenskapelig ansatte fullt opptatt med sensurarbeid, og i august må de bruke tida på forberedelser til studiestart (i tillegg burde man skrive artikler for publisering – det har de fleste for lita tid til i løpet av studieåret). Sjøl nettbasert undervisning krever at noen forbereder, veileder og vurderer.
Feil 2: Det settes inn vikarer når læreren er borte.
- Det er som regel ikke nok ressurser ved skolen til å sette inn vikar når en lærer er borte. I beste fall blir elevgruppene slått sammen, slik at en lærer har ansvar for flere grupper. I verste fall blir det arrangert «studiedag» uten lærer.
Feil 3: Vikar er en belastning for læringsmiljøet.
- Ja, det kan det være, dersom vikaren ikke har nødvendig fagkunnskap for undervisning. Men dersom kompetansehevingstiltaka ved skolen er godt planlagt, vil det være mulig å legge til rette for at den som settes inn som vikar har de nødvendige kvalifikasjoner.
