Stortingsvalget nærmer seg, og alle partiene har vedtatt sine nye program. Alle partiene sier noe om endringer i forbindelse med finansieringsordninga for universitet og høgskoler. De fleste vil øke «grunnbevilgningen».
Finansieringa av universitet og høgskoler består av et rammesystem hvor to deler inngår: 1) Langsiktig og strategisk bevilgning og 2) Resultatbasert uttelling bestående av utdanningsinsentiv og forskningsinsentiv.
Langsiktig og strategisk bevilgning tildeles på bakgrunn av særskilte prioriteringer over tid for de ulike institusjonene. Bevilgningen bygger på 60 % av hver tildelte studieplass, samt utvikling og vedlikehold av infrastruktur, i tillegg til Stortingets og institusjonens egne strategiske satsingsområder. Det er ingen regel for hvor stor andel av rammen denne bevilgningen skal utgjøre.
Utdanningsinsentivene skal premiere institusjoner som gir utdanning av høy kvalitet og som får studentene til å lykkes i sine studieløp. Samtidig skal insentivene legge til rette for at institusjonene raskere kan omstille kapasitet ved å tilpasse studietilbud i tråd med studentenes ønsker og samfunnets behov for kompetanse. Insentivene skal også stimulere til økt internasjonal studentutveksling. Utdanningsinsentivene har en åpen budsjettramme for sektoren og den enkelte institusjon, og baseres på oppnådde resultater. Det betyr at dersom man bedrer resultatene, får man større bevilgning. Utdanningsinsentivene utgjør 40 % av en fullfinansiert studieplass.
Den resultatbaserte forskningskomponenten (RBO) innebærer omfordeling av en gitt ramme mellom institusjonene basert på oppnådde resultater på utvalgte indikatorer. Fra og med 2006 er det et enhetlig indikatorsett for forskning mellom institusjonstypene, samt at de private institusjonene er inkludert i den samme forskningsmodellen som de statlige institusjonene. Fordi en fast ramme omfordeles mellom institusjonene, er uttellingen for den enkelte institusjonen avhengig av institusjonens egne resultater relativt til de andre institusjonenes resultater.
Satsene fremkommer ved å dele rammen som skal omfordeles, på rapporterte resultater fra institusjonene. Fordi rammen som omfordeles ligger fast, mens de rapporterte resultatene kan endres fra et år til neste, kan satsene variere fra år til år.
Rammefinansiering betyr at alt kommer i en «klump» – det er flytende grenser mellom de to hoveddelene av bevilgningene. Det er god dokumentasjon for beløpet i den resultatbaserte delen av finansieringa, men ingen dokumentasjon/ begrunnelse for størrelsen av den langsiktige og strategiske bevilgningen. Betyr det at jo bedre resultat man har, jo mindre uttelling får man i strategiske midler?
Er det den langsiktige og strategiske delen av grunnbevilgningen man ønsker å øke i neste stortingsperiode? Eller tenker man på å øke den andelen av en studieplass som ikke er avhengig av studiepoengproduksjon? Eller kanskje man vil åpne rammen for forskningsinsentivene?
