Arbeiderpartiet har regnet seg frem til at norske elever trenger tre timer til med matematikk. Det er selvfølgelig veldig fristende å harselere med forslaget slik Hans Christian Vadseth gjorde på Twitter da han skrev “AP vil heve kvaliteten i skolen ved å gi mer matteundervisning. Ifølge partiet er sjansen for at prosjektet lykkes cirka 70/40″. Det er likevel grunn til å ta dette forslaget alvor.
Hva ønsker Arbeiderpartiet?
Hvorfor vil Arbeiderpartiet heve timetallet i matematikk.? Dette handler om å styrke norske elevers kompetanse i matematikk spesielt, og realfagene generelt. Arbeiderpartiet vet at norske elever ikke behersker oppgaver der de trenger matematikkompetanse. Norske elever er ikke gode nok til å bruke det de kan i matematikk for å løse komplekse oppgaver. Dette er selvfølgelig alvorlig for et ansvarlig parti som ønsker å legge tilrette for innovasjon og entrepenørskap. De er avhengig av at landet fortsatt klarer å skape smarte løsninger på fremtidige problemer. Vi trenger elever som klarer å forvalte realfagskompetansen sin for å løse disse probblemene. Det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Arbeiderpartiet velger ett kjent og trygt tiltak i sitt forsøk på å styrke elevenes kompetanse. De øker timetallet i matematikk. Det vil desverre ikke gi nødvendig effekt til tross for at partiet legger nesten 1,2 milliarder på bordet for å finansiere tiltaket (det vil nok i realiteten koste enda mer)
Hvorfor virker ikke dette?
Det er to grunner til dette ikke vil gi ønsket effekt: Midlene til økt timetall resulterer stort sett i større grupper og dårligere lærerdekning. Grunnen til det er at midlene til økt timetall blir overført kommunene som økt rammetilskudd. Man er derfor prisgitt kommunale prioriteringer for at midlene skal nå skolen. Det har ikke skjedd til nå. Vi ser faktisk at skolene er nødt til å “finansiere” manglende kommunal prioritering ved å presse flere elever inn i klassene for å kunne finne nok lærertimer til å dekke det timetallet elevene har krav på. Den andre grunnen til at forslaget til Arbeiderpartiet ikke vil gi effekt er at dette vil bety “more of the same”. Det er avdekket store svakheter ved matematikkundervisningen både når det gjelder rammer, lærerkompetanse og metoder.
Hva bør Arbeiderpartiet gjøre?
Regjeringen har selv initiert etter- og viderutdanning for nettopp å gjøre lærere i matematikk bedre rustet. Likevel skjer dette i alt for liten skala, særlig på barnetrinnet. Dette er et godt tiltak som arbeiderpartiet bør se nærmere på. Det vil gi mye bedre effekt på matematikkundervisningen vi allerede finansierer, enn en timetallsøkning. Istedenfor å gjøre mer av det samme, bør man altså heve kvaliteten på det som skjer. I hvert fall når en timetallsøkning nettopp vil påvirke negativt. Flere elever pr lærer (som en timetallsøkning vil kunne gi) vil svekke lærerens anledning til å gi elevene jevnlig tilbakemelding med klar beskjed om hva elevene må jobbe med for å lære mer.
Hva vet vi?
Anne Bamford overleverte nylig en rapport til Kunnskapsdepartemenetet om tilstanden for kunst og kulturopplæringen i barnehage og skole. Hun tegner et bilde av den norske barnehagen som en institusjon som klarer å integrere den praktiske og estetiske dimensjonen i barnas hverdag på en slik måte at det fremmer læring. Når det gjelder skolen er bildet derimot svært dystert. Hun peker på at Norge er et av få land som ikke ser dette som en grunnleggende ferdighet, vi har satt av forholdsvis få timer til kunst og kulturfag og lærere bruker i liten grad kunst og kulturuttrykk i undervisningen i andre fag enn de praktisk- estetiske. Trekker man inn i dette bildet at de praktisk- estetiske fagene forsvant som obligatorisk fag fra lærerutdanningen i 2003 blir ikke bildet særlig lystigere. Bamford viser til det som har blitt kjent som WOW-faktoren, nemlig at land som jobber seriøst med kunst- og kulturrelatert undervisning i skolen også skårer høyest på matte- og morsmålferdigheter. Det betyr at en satsing på kunst- og kultur vil kunne gi positiv effekt på kompetanseutviklingen i andre fag.
Konklusjon
Vi har de siste årene styrket undervisningen i matematikk og norsk med over 10 timer. En yttreligere styrking er ikke nødvendig, og vil gå på bekostning av andre viktige prioriteringer. Jeg mener Arbeiderpartiet burde bruke de 1,2 milliardene på to andre områder. Vi trenger flere timer til praktisk- estetiske fag og vi trenger faglig kompetente lærere i disse fagene. Ikke fordi dette er koselig eller gøy for elevene, men fordi alt tyder på at læringsutbyttet øker. I tillegg bør Arbeiderpartiet foreslå at norsk skole skal fremme en sjette grunnleggende ferdighet hos elevene – Å kunne uttrykke seg gjennom kunst og kultur. Et slikt grep kan sikre at kulturell bevissthet preger alle fag. Det vil kunne gi enorm uttelling.
I skolen trenger vi:
flere musikkstykker, færre regnestykker
flere malestrøk, færre brøkstreker
mer karikatur, mindre kalkulator
oftere partitur enn tastatur
Steffen Handal
